Filtyper

Operativsystemer bruker både filtypeinformasjon og deres interne struktur for å knytte relevante programmer eller prosedyrer til spesifikke filtyper. Et OS kan for eksempel ha en tilordning som tilsier at filer med filtypen ".docx" skal åpnes i en tekstredigeringsprogramvare, mens filer med filtypen ".xlsx" bør startes med et regnearkprogram.

4.2 Åpne filer i forskjellige programmer

Ulike dataapplikasjoner støtter ulike filtyper, og brukere kan ha preferanser angående hvilken programvare de vil bruke for å åpne bestemte filtyper.

Operativsystemer lar vanligvis brukere konfigurere standardprogramvare for håndtering av bestemte filtyper. En bruker kan for eksempel angi at filer med filtypen ".jpg" skal åpnes i den valgte programvaren for bildevisning. Hvis en bruker ønsker å åpne en fil i et annet program, kan de gjøre det ved å velge det relevante alternativet i filens kontekstmeny eller direkte i programmet ved å åpne den aktuelle filen.

Denne muligheten til å konfigurere standardprogramvare gir brukerne økt fleksibilitet og kontroll over håndteringen av ulike filtyper i operativsystemer.

5. Filtyper etter kategori

5.1 Tekstfiler

Tekstfiler er blant de mest grunnleggende og mest brukte filtypene. De inneholder tegnsekvenser registrert i ASCII- eller Unicode-format. Tekstfiler er mye brukt for lagring og deling av tekstbasert informasjon som dokumenter, rapporter, skript, konfigurasjonsfiler osv. Innholdet i tekstfiler kan redigeres ved hjelp av tekstredigeringsprogramvare og behandles av ulike applikasjoner som opererer på tekstdata.

5.2 Grafiske filer

Grafiske filer inneholder data som representerer bilder, illustrasjoner eller fotografier. De er binære filer der data lagres i form av piksler, farger og andre grafiske attributter. Grafiske filer kan komme i forskjellige formater som JPEG, PNG, GIF, BMP osv. De er mye brukt i domener som grafisk design, opprettelse av nettsider, bilderedigering, animasjoner og mange flere. Grafisk programvare muliggjør opprettelse, redigering og visning av grafikkfiler, noe som tillater innholdsmanipulasjon.

5.3 Lydfiler

Lydfiler lagrer lyddata, inkludert musikk, lydeffekter eller stemmeopptak. Lydfiler kan komme i ulike formater som MP3, WAV, FLAC, AAC osv. Data i lydfiler er vanligvis representert som sekvenser av lydprøver, som spilles av av lydenheter. Lydfiler brukes i musikk, filmer, videospill, podcaster og flere andre programmer som krever lydavspilling. Programvare for lydredigering gjør det mulig å manipulere og behandle data i lydfiler.

5.4 Videofiler

Videofiler inneholder sekvenser av rammer som spilles av for å vise levende bilder. Videofiler kan ha ulike formater som AVI, MP4, MKV, MOV, etc. Data i videofiler inkluderer videostrømmer, lydspor, metadata og annen videorelatert informasjon. Videofiler brukes i filmer, TV-programmer, reklamefilmer, musikkvideoer, kameraopptak osv. Videoredigeringsprogramvare forenkler redigering, montering og konvertering av videofiler i forskjellige formater.

5.5 Kjørbare filer

Kjørbare filer er filer som inneholder dataprogramkode, som kan kjøres av operativsystemet. De er binære filer som inneholder prosessorinstruksjoner og andre avhengigheter som er nødvendige for å kjøre programmet. Kjørbare filer har spesifikke utvidelser, for eksempel .exe (for Windows) eller .app (for macOS). Å starte kjørbare filer kjører programmer som utfører spesifikke oppgaver, for eksempel dataapplikasjoner, spill, systemverktøy osv. Kjørbare filer er kompilert fra kildekoden og kan kjøres direkte av brukere eller av annen programvare.

Alle disse forskjellige filtypene har sine spesifikke strukturer og formater, som bestemmer hvordan data lagres og tolkes av den tilsvarende programvaren og operativsystemene.